I mitt forrige innlegg nevnte jeg at mennesker over hele verden er bekymret for å miste arbeidsplassene sine til kunstig intelligens. I Norge er det nær 300 000 arbeidsplasser i varehandelen. Varehandel er et av de arbeidsområdene i verden som har vært truet av kunstig intelligens og den raske utviklingen. I tillegg til varehandel, er det også flere andre yrker som kanskje vil forsvinne- eller i alle fall bli endret ved denne utviklingen. I dette innlegget skal jeg gå nærmere inn på nettopp dette temaet og de sosiale konsekvensene kunstig intelligens kan ha for norsk varehandel. 

Amazon, et av verdens mest verdifulle selskap, har allerede begynt å åpne sine egne helteknologiske butikker. Konseptet er kalt «Amazon Go» og er en butikk fylt med ferdigretter til frokost, lunsj og middag. I disse butikkene får du tak i alt fra frukt og grønt, til sandwich og kaffe. Det som gjør at Amazons konsept skiller seg fra andre cafeer, er at det i prinsippet ikke er ansatte på jobb. Alt fra bestilling, plukking og betaling skjer via Amazons egen mobil app som ved hjelp av sensorer og kameraer overalt i butikken- vet akkurat hva du har tatt med deg. I tillegg til «Amazon Go», har Amazon nå også åpnet «Amazon Go Grocery» – som er tilsvarende «Amazon Go», men med et normalt utvalg av dagligvarer, i stedet for bare ferdigretter. Disse to konseptene har fortsatt ikke blitt åpnet i andre land enn i USA. Likevel, er det kanskje allerede nå vi burde begynne å bekymre oss for alle nordmenn som er ansatt i norsk varehandel. Lurer du på hvorfor? 

Jo, for Amazon har nå blitt lansert i Sverige. 

Hva med Norge?

Hva som skjer i hjemlandet vårt underveis i den raske utviklingen av kunstig intelligens er veldig vanskelig å si. Dette spørsmålet, er det ingen som har et konkret svar på. Likevel, vet vi at kunstig intelligens kommer med flere sosiale konsekvenser. Mange nåværende jobber vil bli maskindrevne – og det er svært lite vi kan gjøre med det. Dersom vi tar utgangspunkt i varehandelen, og nærmere bestemt dagligvarebransjen, har det allerede blitt tatt i bruk selvutsjekks maskiner i mange butikker rundt om i landet. For meg, viser dette at utviklingen av teknologi ikke står stille – heller ikke her i Norge. Allerede er behovet mindre for å ha ansatte plassert i kassene i de dagligvarebutikkene som nå har fått disse maskinene. 

Personlig, tror jeg dagligvare er en av de bransjene som først kommer til å bli påvirket i forhold til erstatning av personal mot maskiner og annet som styres av kunstig intelligens. Likevel, vil det være realistisk å si at når dagligvarebransjen blir noe styrt av kunstig intelligens- vil det fortsatt, en god stund, være behov for å ha ansatte i butikkene for å forsikre seg om at systemene gjør riktig. 

Selv om Amazon ikke har kommet over Norges grenser enda- Er det trolig ikke lenge til dette vil skje. Når Amazon kommer til Norge, vil de få makt over store deler av forbrukerne i Norge. Amazon selger et bredt utvalg av varer, til relativt lave priser. I tillegg, tilbyr de også rask levering til sine kunder. Dette gjør at så fort Amazon blir opprettet i Norge, vil mange aktører innenfor ulike markedssegmenter få tøff konkurranse herfra. Antageligvis kommer enkelte bedrifter til å ta opp kampen mot Amazon, og gi sitt alt- men på bakgrunn av dette, vil det likevel være tøft. Ettersom dette ville vært en svært tøff periode for ulike aktører, både nettbutikker og fysiske butikker- hadde det vært gull verdt for disse bedriftene dersom de kunne benyttet seg av kunstig intelligens til å konkurrere mot et av verdens mektigste selskaper. 

Amazon alene vil antageligvis ikke være nok til å utrydde de norske arbeidsplassene innenfor varehandel. Selv om selskapet har rask utvikling av kunstig intelligens, og utnytter denne til det fulleste, vil fysisk varehandel alltid ha en fordel. Fysisk varehandel har en fordel, som verken E-varehandel eller kunstig intelligens kan ta fra dem. De har mennesker med ekte vilje til å ville hjelpe deg som kunde når du kommer inn i butikken. De ansatte har vilje til å finne produkter som dekker akkurat dine behov og ønsker. Selv om både E-varehandel, kunstig intelligens og Amazon kan dekke dine behov, er det fortsatt noe spesielt med å komme inn i en butikk og bli ønsket velkommen med et smil fra et ekte medmenneske. For hvordan ville egentlig opplevelsen vært, dersom du gjennomfører en hel handletur uten å møte et eneste vennlig smil på veien? 

Referanser:

https://www.amazon.com/b?ie=UTF8&node=16008589011

Den andre forelesningen i valgemnet «Digital markedsføring», ble ledet av professor og foreleser Arne Krokan. I denne forelesningen tok Krokan oss igjennom et tema som ikke bare er svært spennende- Men også skremmende og tenkte på. Mennesker over hele verden er bekymret for å miste arbeidsplassene sine og stiller seg spørsmålet om arbeidsplassene deres vil bli erstattet med roboter. Kunstig intelligens kan være så mangt og benyttes i mange ulike både hverdagslige og utenkelige tilfeller. 

Utviklingen av roboter har de senere årene skutt fart. Bakgrunnen for denne ekstreme utviklingen, er at utviklere nå tilfører kunstig intelligens inn i robotene, som fører til at utvikling skjer svært mye raskere. I tillegg til roboter i den form vi kjenner de, er denne teknologien også benyttet for å utvikle selvkjørende busser i ulike byer som både har som formål å frakte varer- Og ikke minst mennesker til ulike destinasjoner. Psykolog Howard Gardner definerer intelligens som 8 ulike elementer. De ulike elementene er relasjoner, selvinnsikt, det kroppslige, det visuelle, det musikalske, det språklige, det logiske og det naturalistiske. Disse 8 elementene viser altså de ulike formene for intelligens man nå har lært seg å utvikle kunstig. 

Maskinlæring er en viktig del av opplæringen av kunstig intelligens. Dette er en metode som benyttes for å trene opp ulike maskiner og systemer til å gjenkjenne ulike algoritmer. Dette kan blant annet gjøres ved å trene opp maskinene til å gjenkjenne former, farger og ulike elementer som skiller en ting fra en annen. Dersom likhetene mellom ulike objekter blir for store, vil det dermed være vanskelig for systemet å skille mellom disse. Likhetene i objektene vil i mange tilfeller, likevel ikke være en utfordring for oss mennesker å skille mellom. 

Hva kan kunstig intelligens brukes til?

Kunstig intelligens har blant annet blitt benyttet innenfor helsesektoren. Maskiner har blitt lært opp til å gjenkjenne føflekker som kan inneholde farlige celleforandringer. Dette har vært et nyttig hjelpemiddel for hudleger som har tatt dette i bruk. Likevel, kan algoritmene til maskinene vise feil i tilfeller som kan være opplagte for hudlegene. I tillegg har kunstig intelligens også blitt benyttet til å gjenkjenne lungebetennelse hos mennesker, noe som i utgangspunktet er svært utfordrende for radiologer å se på røntgenbilder. 

I tillegg til å bli benyttet av helsesektoren, blir kunstig intelligens også benyttet til mer hverdagslige- Men utrolige oppgaver. Blant annet kan kunstig intelligens benyttes til automatisk talegjenkjenning som overfører tale til tekst, ørepropper som oversetter språk direkte underveis i en samtale og en som digital garderobe. Den digitale garderoben viser klærne du har i klesskapet- Og setter sammen dine egne klær til ulike outfits ved å benytte seg av ulike algoritmer av stil, fargekombinasjoner og fasonger. 

Smart eller skremmende?

I dette blogginnlegget har jeg fått i oppgave å velge ut en artikkel om kunstig intelligens som jeg selv finner spennende. Artikkelen jeg har valgt heter «Kunstig intelligens: Smart eller skremmende?» og ble publisert på www.teknologiradet.no 26. Januar 2017. Artikkelen handler om muligheter og utfordringer ved bruk av kunstig intelligens. Grunnen til at jeg valgte denne artikkelen er fordi jeg ønsker å lære mer om fordelene og bakdelene ved denne enorme teknologiutviklingen. 

Mulighetene som kommer frem i denne artikkelen er blant annet kunstig intelligens sin mulighet til å drive med smart forvaltning, være beslutningsstøtte for leger og pasienter og muligheten kunstig intelligens har til å fungere som en lærer. Det siste punktet, en lærer til hver elev, er et punkt jeg finner spesielt spennende. Jeg tror at dersom denne formen for undervisning lar seg gjennomføre i tiden som kommer, vil læringsutbytte i de norske skoler få en betydelig økning. Ved at hver enkelt elev får spesialtilpasset undervisning som planlegges ut ifra deres behov og kunnskap, vil utviklingen hos både de som ligger foran, bak og de som ligger i rute med undervisningen antageligvis øke. Man kan kanskje tenkte at dette vil gjøre slik at forskjellen mellom stjerneelevene og elevene med læringsvansker vil bli enda større. Jeg er enig i at utviklingen hos stjerneelevene vil være høyere ettersom de vil få utfordret kunnskapsnivåene sine mer, men jeg tror også at flere elever med læringsvansker vil oppnå høyere mestringsfølelse og utbytte av undervisningen. 

Utfordringene som blir tatt opp i artikkelen i forbindelse med bruk av kunstig intelligens er blant annet skjeve data. Ettersom kunstig intelligens læres opp ved hjelp av data og algoritmer kan skjevheter forplante seg videre inn i systemene å forsterke ulikheter og forskjellsbehandling. I tillegg til dette belyser artikkelen et forklaringsproblem hvor det vil være vanskelig dersom systemene tar automatiske beslutninger som ikke passer til den enkelte situasjon. Det belyses også et problem om hvem som er ansvarlig for sikkerheten og ansvaret ved disse systemene. Et konkret spørsmål som blir stilt i artikkelen er dersom en maskin blir brukt til å utføre en oppgave som tidligere ble utført av en lege, trenger denne maskinen da en lignende kvalitetssikring som blir gjennomført av landets leger. 

Kunstig intelligens er kommet for å bli. Utviklingen av denne teknologien er den kraftigste vi har sett på årevis, og vi må nok bare bli forenelige med tanken om dette. Det er en spennende teknologisk reise vi har foran oss, som vi ikke må bli skremt av- Men bli en del av.

Referanser:

https://www.krokan.com/arne/

https://teknologiradet.no/kunstig-intelligens-smart-eller-skremmende/

Frames of mind: The theory of multiple intelligences (1983)

Denne bloggen er som nevnt tidligere opprettet som en del av min bachelorutdanning i markedsføring og salgsledelse. Som en del av valgemnet «Digital markedsføring», skal det blogges jevnlig gjennom hele semesteret. Blogginnleggene vil være faglig orienterte, og omhandle ulike temaer vi vil støte på innenfor digital markedsføring. Første uken etter studiestart er gjennomført, og jeg sitter allerede igjen med en hel haug av ulike inntrykk og nye metoder å arbeide på. Under denne første uken har vi blant annet fått hjelp av forfatter Marianne Hagelia. Marianne har skrevet boken «Digital studieteknikk: Hvordan lære i informasjonssamfunnet». Denne boken tar for seg ulike studieteknikker som er tilpasset alle de nye digitale mulighetene som i dag er en stor del av vår nye hverdag.

Uendelige muligheter

Det finnes uendelig mange ulike metoder å lære seg ting på. Hva som fungerer best for hver enkelt er svært individuelt. Dersom man ser på en gruppe studenter eller elever helt ned fra barneskole alder- Og opp til høyskolestudium- Vil hver og en av disse personene antageligvis ha sin nærmest unike studieteknikk de mener fungerer godt for seg. Så hvorfor akkurat blogg? I løpet av den siste uken, har jeg som nevnt fått mange nye inntrykk og ulike metoder å arbeide på. Ved å benytte meg av bloggen på måten jeg nå gjør- og vil gjøre i tiden framover, følger jeg bedre med i forelesningene. Jeg får i oppgaver å skrive om blant annet ulike temaer vi har gjennomgått i forelesningene underveis i uken. Dette gjør at oppmerksomheten og konsentrasjonen min under forelesninger varer lenger. 

I tillegg, blir man også utfordret på en helt annen måte enn tidligere. Det å benytte seg av en blogg, vil i første omgang gjøre så elevene og studentene oppnår dybdelæring. Istedenfor å kun røre overflatene av ulike temaer, vil vi nå ha mulighet til å sette oss ordentlig inn i hva de ulike temaene faktisk dreier seg om. På denne måten får man en helt annen forståelse av pensumet. I tillegg til fordelene som omhandler læringsprosessen, kan bloggen også være et viktig springbrett inn i arbeidslivet på et senere tidspunkt. Bloggen er med på å gi hver enkelt student en digital faglig identitet. Denne identiteten forteller noe om hvem du er som person, og hvordan arbeidet ditt er. Dette kan være svært viktig for fremtidige arbeidsgivere. I bunn og grunn er bloggen en mulighet for hver enkelt til å vise kunnskap og personlighet gjennom skriving. 

Burde blogging bli en del av flere studieretninger?

Blogging i faglig sammenheng har flere positive effekter. Som nevnt tidligere får studentene en helt annen forståelse av fagstoffet ved å blogge. Dersom studenten kun hadde fulgt med i forelesningen, ville forståelsen av de ulike temaene vært betydelig mindre. Ved at studenten derimot setter seg ned i etterkant av forelesningen og blogger, vil studenten benytte seg av informasjonen fra forelesningen fortløpende, noe som vil føre til at informasjon vil feste seg bedre hos studenten- Og forståelsen av fagstoffet øker. Hagelia nevner også at det ikke bare er i etterkant av forelesninger studenter bør blogge. Dersom studenten møter på et tema som virker utfordrende og ukjent, vil bloggingen være med på å gjøre at studenten blir nødt til å ikke bare gjenfortelle temaet- Men sette seg ordentlig inn i det for å på en god måte kunne forklare temaet ovenfor sine lesere. 

Selv om det er i underkant av en uke siden opprettelsen av denne bloggen, har jeg allerede stilt meg samme spørsmål flere ganger. Hvorfor har ingen foreslått blogging som en mulig del av en læringsprosess tidligere? Personlig, mener jeg flere ulike studier ville hatt stor nytte av at studentene blogget om ulike temaer underveis i studiumet. Spesielt nå når vi befinner oss i en pandemi som har gjort det utfordrerne for mange studenter å følge med på undervisningen, ville ukentlige bloggoppgaver gjort slik at studentene fikk en mye bedre struktur på studiet sitt istedenfor at flere studenter ender opp med å egentlig ikke ha forståelse for pensum- Men har pugget svarene utenat.

Ved en ordinær skoleeksamen får studenten i minimal grad vist personlige meninger (dersom dette er aktuelt) og viser i størst grad kun pugging av pensum. Dersom studentene blogger ukentlig gjennom semesteret, vil disse blogginnleggene kunne benyttes til å øve til eksamen på slutten av semesteret. I tillegg ville studentene hatt all informasjon samlet på et sted, og ikke minst- Vist all kunnskapen de sitter på til fremtidige arbeidsgivere. Jeg mener også at blogging ikke bare burde benyttes på universitet og høyskolestudier- Men også på videregående alder. Verden i dag blir mer og mer digital, så hvorfor ikke lære elevene i tidligere alder at digitale plattformer også kan benyttes for å gjøre læring morsomt? 

Referanser:

https://www.hagelia.no

https://www.krokan.com/arne/

12. Mars er en dato vi sent vil glemme. Dette er datoen hvor hverdagen vår- og alle våre faste rutiner ble snudd på hodet. Jeg husker fortsatt dagene i forveien, hvor hovedfokuset på alle nyhetssendingene handlet om på hvilken måte koronapandemien ville påvirke det norske folk. Når pressekonferansen startet denne datoen, satt store deler av den norske befolkningen og fulgte spent med på hva statsministeren hadde å si. Vi hadde fått beskjed om at Norges regjering skulle innføre tiltak i landet. Likevel, var det nok få som klarte å forestille seg disse tiltakene før de ble ramset opp av en svært bekymret statsminister. I løpet av få minutter, ble den trygge og rutinebaserte hverdagen vi alle kjenner, en helt annen. 

For vår del som studenter, ble et av de kraftigste tiltakene at all undervisning skulle bli nettbasert. Vi fikk ikke lenger lov til å befinne oss i noen av skolens lokaler. Overgangen ble brå, og vi befant oss plutselig i en situasjon som ble svært krevende for mange. Pandemien har utfordret studenter over hele verden i henhold til disiplin og konsentrasjon. Etter de kraftige tiltakene, var jeg ikke alene om å ta beslutningen om å reise hjem til foreldrene mine for å fullføre semesteret derfra. Herfra ble overgangen stor. Fra å ukentlig befinne meg på skolens bibliotek sammen med gode studievenniner- Til å plutselig sitte hjemme hos foreldrene mine på jenterommet. Ikke nok med at omgivelsene tok en brå forvandling, måtte jeg også tilpasse dagene mine ut ifra en far som også brått var plassert på hjemmekontor ved kjøkkenbordet. 

Jeg har gjennom hele pandemien vært heldig og har hatt mennesker rundt meg. Jeg har ikke bodd alene, og har alltid hatt noen å prate med dersom jeg trengte det. Selv om hverdagen min ble utfordrende når koronapandemien traff Norge, har jeg likevel vært heldig. Mange studenter har hatt lange og vanskelig uker. Ukesvis alene i små hybler, uten mulighet for å reise hjem til foreldre eller andre slektninger. Som hell i uhellet som oppsto i mars, var vi heldigvis godt i gang med alle semesterets emner. Dette gjorde at når motivasjonen og konsentrasjonen til studiene forsvant, var jeg likevel relativt godt forberedt til de kommende eksamenene. Selv om mesteparten av tiden ble tilbragt hjemme etter anbefalinger fra regjeringen- Og tiden absolutt var til stede, var det likevel svært vanskelig å hente frem motivasjon til å gjøre noe som helst. Hele verden var i en unntakstilstand, og slik føltes det også med studiene. Likevel, ved hjelp av Zoom, gode studievenniner og motiverende forelesere- Ble semesteret fullført. 

Gjennom hele pandemien har håpet om at hverdagen skal gå tilbake til det normale vært sterkt. Håpet om at hverdagen ville gå noenlunde tilbake til normalen etter lave smittetall i sommer. Dette skjedde ikke. August kom, og studiehverdagen fortsatte hjemmefra. Denne gangen var det enda vanskeligere enn sist å holde fokus. Denne gangen hadde vi ikke kommet i gang med semesteret før vi ble plassert over på digital undervisning. Min største utfordring gjennom høst semesteret var helt klart motivasjonen. Jeg brenner for salg og markedsføring, og har gjennom hele studieperioden min vært glad i å jobbe med pensum. Dette semesteret ble det derimot annerledes. Motivasjonen var nærmest ikke-eksisterende og det eneste som holdt meg gående gjennom semesteret var disiplin og gode rutiner. Hver eneste dag var planlagt ned til minste detalj. Fokus på å beholde de vanlige morgenrutinene mine ble sterkere. Dette var ting som var helt essensielt for at studiehverdagen skulle fungere så godt som mulig. 

Når vi nå fortsatt befinner oss midt i pandemien, er det flere ting jeg kommer til å ta med meg fra studiehverdagen i 2020. Det aller viktigste punktet er at jeg nå har fått enda sterkere tro på at jeg får til det jeg ønsker. Med gode rutiner og mange motiverende sjeler rundt meg- Skal jeg fortsatte å jobbe hardt for å oppnå malene mine. Akkurat nå befinner jeg meg på hyttetur for å få ro til å jobbe med studier. Denne roen skal jeg ta med meg videre inn i semesteret. Etter hvert vil hverdagen gå mer og mer tilbake til normalen, og ettersom vaksineringen nå har startet i Norge- Blir lyset i tunnelen mer og mer klart.