Hvordan fremtiden din blir karrieremessig- er det ingen som vet. Likevel, er vi alle nødt til å starte et sted og i mange bransjer i næringslivet starter dette med gode nettverk og nettverksbygging. Kurset «Networking basics» er laget av First Round og tilbyr opplæring til studenter om hvordan nettverksbygging skal foregå- og hvordan man skal gå frem for å kontakte relevante profesjonelle innenfor ditt fagfelt. For å lære mer om nettverksbygging anbefaler jeg deg å lese dette blogginnlegget videre- og ikke minst gjennomgå det aktuelle kurset på egenhånd. 

Kurset «Networking basics» består av åtte ulike moduler som hver og en tar deg gjennom de ulike stegene for å opprette samtaler med gode kontakter. Hvilke steg dette er, kan du se nedenfor:

1. Din profesjonelle identitet
2. Finn mentor ved hjelp av LinkedIn
3. Hvordan formere en melding via LinkedIn 
4. Hvordan koordinere effektive samtaler
5. Oppbygning og navigering av en samtale
6. Hvordan opptre profesjonelt 
7. Forberedelser i forkant
8. Skape langsiktige relasjoner

Modul 1: Din profesjonelle identitet

Den første delen av kurset gir deg en bevisstgjørelse på din egen identitet. Som student svever man ofte imellom to ulike identiteter- nemlig skillet mellom student og en fersk profesjonell. Det finnes ingen klare skiller for når du går over fra å være en student- til når du plutselig kan kalle deg selv en profesjonell. Disse identitetene vokser siden av hverandre over tid, og etter hvert vil den profesjonelle identiteten ta over student identiteten. Når man effektivt går ut for å finne seg en mentor, er det viktig å ha i bakhodet av denne personen er akkurat som deg- bare med noe lenger erfaring innenfor bransjen. Derfor er det viktig å fokusere på at selv om den profesjonelle identiteten din ikke er utviklet til det fulle enda, vil du fortsatt kunne ta kontakt med andre profesjonelle uten bekymringer. Når man går inn for å søke veiledning fra andre profesjonelle, er det spesielt fem ulike egenskaper som vil være viktige å tenke over:

• Empati: Lær deg å se ting fra den profesjonelles synspunkt som et medmenneske
• Nysgjerrighet: Vis at du er villig til å lære fra deres erfaringer
• Takknemlighet: Vis takknemlighet for tiden og innsikten du får
• Relevans: Få frem hvorfor du tok kontakt- og hvorfor dette er viktig for deg
• Respekt: Behandle dem på samme måte som du hadde ønsket visst rollene var byttet

Modul 2: Finn mentor ved hjelp av LinkedIn

I 2021 har nettverksbygging blitt enklere en noen gang. Det som før var store begrensninger på hvor stort nettverket ditt kunne bli- har nå blitt omtrent utslettet, og du kan nå ut til mennesker rundt i hele verden. LinkedIn er en profesjonell plattform som hjelper deg med nettopp dette. Søkene dine kan tilpasses blant annet hvem du ønsker å nå ut til, hvilke skoler de har studert ved tidligere, hvor de jobber i dag og mange andre forutsetninger. Ved hjelp av LinkedIn er det i hovedsak fire ulike måter å gjennomføre søk:

• Perfekt overlapping: Ta kontakt med noen du kan identifisere deg med i henhold til skolegang, arbeidsplass og en bransje du synes er interessant. 
• Stor overlapping: Ta kontakt med noen fra skolen din som arbeider i bransjen du er interessert i eller noen som har gått samme linje på samme skole som deg.
• Likheter: Ta kontakt med noen i et selskap du finner interessant som har gjort det samme som deg i form av skolegang eller en person du identifiserer deg med som jobber i et selskap du finner interessant. 
• Noen interessante: Ta kontakt med et medmenneske du synes gjør noe interessant.

Modul 3: Hvordan bygge opp en melding via LinkedIn

Det finnes flere ulike plattformer som gir deg mulighet til å kontakte en mulig mentor. Likevel, er LinkedIn et svært godt alternativ ettersom denne plattformen opptrer noe mer uformell enn for eksempel mail. LinkedIn blir av mange profesjonelle sjekket oftere- noe som gir deg en større sjanse for å få gjennomslag på meldingene dine. Når man former en melding for å ta kontakt er det viktig å holde denne konkret. Meldingen bør inneholde følgende: 

• Hvem: Presenter deg selv og hvem du er.
• Hvorfor: Forklar kort hvorfor du tar kontakt med vedkommende.
• Hva: Hva kan vedkommende hjelpe deg med. 

Modul 4: Hvordan koordinere effektive samtaler

Modulen handler i hovedsak om hvordan du skal koordinere samtalen når du har fått svar fra den profesjonelle. Her vil det blant annet være essensielt å være effektiv og ikke være redd for å ta initiativ. Personen har avsatt tid til en samtale med deg- men prøv ikke overgå tiden du i utgangspunktet ba om for mye. Det er viktig å ha respekt for den andre tidens tid, selv om du selv har mulighet til å prate en halvtime ekstra. 

Modul 5: Oppbygning og navigering av samtalen

Denne modulen viser hvordan man bør bygge opp og navigere en samtale. Her er det viktig å ikke glemme de fem egenskapene som er nevnt under modul 1. Ettersom personen har avsatt tid til å hjelpe deg er det svært viktig å vise takknemlighet og respekt ovenfor personens tid og hjelpsomhet. Det kan også være en god idé å starte samtalen innledningsvis med å spørre hvordan personen har det- og forsikre deg om at tidspunktet for samtalen fortsatt passer godt for vedkommende. 

Modul 6: Hvordan opptre profesjonelt?

Når samtalen er igang er det viktig å oppnå profesjonelt fra start til slutt. Vær konkret med det du ønsker å si- og pass på å ikke ta opp flere urelevante elementer. Modul seks viser også til informasjon som er viktig å få med i samtalen- og ikke minst viktig å forberede seg på i forkant av samtalen:

• Hvem er du?
• Hva er dine ferdigheter og interesser?
• Hvordan har din profesjonelle reise utviklet seg?
• Hvor er du i din profesjonelle reise i dag? 
• Hva ønsker du på å få ut av denne samtalen?

Modul 7: Forberedelser i forkant

Som ved et jobbintervju vil det være svært viktig å forberede seg i forkant av samtalen. Søk opp firmanavnet på Google og se videoer, intervjuer og lignende som omhandler det aktuelle firmaet eller personen. Spørsmålene du skal prøve å finne svar på- deles i hovedsak inn i tre ulike kategorier: 

• Hovedspørsmålet: Handler om å vise interesse for deres historie. Her kan du komme med spørsmål som for eksempel: Jeg vil gjerne lære mer om din karrierevei. Vil du fortelle meg om veien du tok for å ende opp hos «firma»?
• Sett #2 av spørsmål: Handler om å vise interesse for arbeidet deres. Her kan du komme med spørsmål som for eksempel: Hvordan utvikler arbeidet ditt- og bransjen din seg i helhet?
• Sett #3 av spørsmål: Få svar på hvilke råd personen har til deg. Dette kan for eksempel ha direkte sammenheng med hvordan de kom seg dit de er i dag- eller få råd i forhold til hvilke andre muligheter du som student burde utforske innenfor bransjen.

Modul 8: Skape langsiktige relasjoner

Som nevnt innledningsvis, handler kurset i hovedsak om å finne seg en mentor og en person som kan støtte deg i det du går i gang med å finne din karrierevei. Derfor er det viktig å gjøre om denne første samtalen til en mer langsiktig relasjon. For å oppnå dette vil det være fint å sende en takkemelding i etterkant av samtalen- hvor du får frem at du gjerne ønsker å opprettholde kontakten dersom det er interessant for den andre parten. Ikke glem å vis stor takknemlighet for tiden du ble avsatt- og den gode hjelpen du fikk i løpet av samtalen! 

Konklusjon

Personlig fant jeg dette kurset svært lærerikt og anbefaler også deg til å gjennomføre kurset dersom dette virker som et interessant tema. Som en konklusjon etter å ha gjennomført kurset selv, sitter jeg igjen med at det er viktig å kaste seg ut i det (men ikke glem å være forberedt) og ikke være redd for at det ikke blir perfekt første gang. I tillegg er det viktig å vise takknemlighet og respekt for personen du kontakter- ettersom personen setter av tid til å hjelpe deg videre på din egen karrierevei. 

Referanser:

https://first-round.teachable.com/p/learn?fbclid=IwAR0-bZFTKqXLd_wnvMiJniKYmLcHpUtiekcfUPtSPTZT1yEwSLdI6m1RC_Q

Hver dag scroller nordmenn seg igjennom utallige bilder, videoer og tekster på ulike sosiale plattformer. Innimellom alle bildene av familie, solnedganger og venner dukker det opp bilder av kjente profiler som tjener store summer på å vise frem produkter og tjenester fra ulike foretak. Dette kalles Influencer Marketing og påvirker forbrukere i stor grad til å kjøpe de ulike produktene som vises frem … Men er det egentlig kommet for å bli? Det er det ingen tvil om. 

Fordelene med Influencer Marketing er mange

Influencer Marketing kan være svært lønnsomt for mange foretak. Dersom du markedsfører gjennom de riktige influensene, er det flere fordeler ved dette. Fordelene og bakgrunnen for at denne formen for markedsføring er kommet for å bli går noe i hverandre. For det første er Influencer Marketing relativt rimelig i forhold til inntjeningen som vil være mulig å oppnå ved å bruke de riktige influensene. Influensere har store følge skarer på sine medier, noe som gjør at man vil nå ut til et stort publikum med den aktuelle markedsføringen. Ofte er bakgrunnen til at man begynner å følge influenserne knyttet til at man ser opp til- eller inspireres av noe ved personen. Dette kan for eksempel være klesstil, personlige egenskaper, treningsrelatert eller en haug av andre elementer. 

I tillegg vil man som forbruker få reklamert et produkt av noen man inspireres av på en eller annen måte. Dette gjør at det skapes tillit til at produktet eller tjenesten gir en høy verdi til forbrukeren- noe som igjen vil resultere i at terskelen for å gjennomføre handelen blir lavere enn dersom du ser en annonse som dukker opp på Google.com når du gjennomfører et søk. Som nevnt, vil det likevel være viktig å velge en influenser som passer produktet du ønsker å markedsføre. Dersom du ønsker å markedsføre treningsklær, vil det være dumt å markedsføre dette via en influenser som ikke har trent på årevis. Følgerne til disse influenserne får ofte innblikk i store deler av livene deres og det vil derfor være lurt å velge en influenser med en livsstil som passer produktene dine. 

I en undersøkelse gjort av Kantar kommer det frem at hele 35% av alle deltakerne mellom 15-29 år har kjøpt produkter etter å ha blitt påvirket av influensere. Altså er markedet stort. På tabellen under har NRK laget en tabell over utviklingen til de største influenser-markedsførings-byråene i Norge basert på deres regnskapstall. Her kommer det tydelig frem hvilken kraftig utvikling denne formen for markedsføring har hatt de siste årene. 

• 

Selv om dette i utgangspunktet høres ut som et drømmesenario for mange foretak- finnes det likevel negative sider ved denne formen for markedsføring.

Tenk likevel over!

Som med all annen markedsføring er også influenserne nødt til å følge markedsføringsloven. Ettersom annonsene som blir publisert av de ulike kjente profilene havner innimellom deres egne private innlegg- er kravene for markering av reklamen høyere enn ved annen markedsføring (Finansavisen.no, 2021). Som en hovedregel skal annonsene markeres slik at det blir enkelt for det aktuelle publikummet å se hvilke innlegg som er influenserens private- og hvilke innlegg de får betalt for å legge ut. 

Dersom man selv ikke er nok innsatt i hvilke influensere som kan være aktuelle samarbeidspartnere for din markedsføring- kan man risikere å velge feil. Som nevnt tidligere vil det være essensielt å samarbeide med influensere som gir foretaket og merkevaren et positivt rennommé. Ved å velge «feil» influenser, kan man derimot risikere at rennomméet til merkevaren blir kraftig svekket- noe som kan gi langvarige konsekvenser for foretaket. 

I tillegg er det svært viktig å legge vekt på hvilke konsekvenser som kan oppstå for merkevaren ved denne typen annonsering. I mange av tilfellene stiller foretakene krav til hvordan annonsen skal se ut- og må ofte godkjennes før den publiseres av influenseren. Dersom man havner i en negativ posisjon med influenserene, kan man risikere stor ødeleggelse av merkevaren i etterkant dersom det oppstår noe form for problemer. Mange av disse personene lever av at folk har interesse av å følge dem- og man kan risikere at influenseren går ut offentlig med negative kommentarer som kan gi stor ødeleggelse for foretaket og merkevaren. 

Som nevnt innledningsvis- er Influencer Marketing kommet for å bli. Fordelene ved denne formen for markedsføring overgår de negative konsekvensene, ettersom sannsynligheten for at enkelte av disse konsekvensene oppstår er minimal. I tillegg har også mange influensere blitt mer kritiske til å samarbeide med foretak de ikke har kjennskap til fra før, eller iallfall at de kan gå god for- og stå inne for meningene de legger frem i annonsen, ettersom det også for de vil fremstå negativt dersom produktene eller tjenestene blir annonsert og at følgerene deres ikke er tilfreds med produktet eller tjenesten. 

Referanser:

https://finansavisen.no/nyheter/jus/2020/09/26/7571012/influencer-marketing-og-forbudet-mot-skjult-reklame

https://www.nrk.no/dokumentar/xl/det-pavirkerbransjen-ikke-viser-deg-1.15160391

https://blogg.4castmedia.no/influencer-markedsfoering-er-vanligvis-en-vellykket-innsats

Å drive med klimakommunikasjon kan for mange bedrifter være vanskelig. I flere av tilfellene møter bedriftene motstand for budskapene deres. Mye av bakgrunnen for dette er i hovedsak kognitiv dissonans og menneskers vanskeligheter med å sette seg inn i situasjoner som føles fjerne. I dette innlegget skal jeg gå nærmere inn på fem ulike barrierer som kan oppstå ved klima kommunikasjon. Disse barrierene er utviklet av forsker Per Espen Stoknes ved Handelshøyskolen BI.

De fem sentrale barrierene

Den første av de fem barrierene ved klimakommunikasjon er at budskapet oppleves langt borte og handler i hovedsak om at det er vanskelig å relatere seg til noe man ikke ser til hverdags. Hvordan klimaendringene påvirker verden er ikke noe vi legger merke til i vårt daglige liv- noe som gjør det vanskelig for oss å anerkjenne at endringene faktisk foregår (Per Espen Stoknes, 2015). Den neste barrieren handler om at vi er lei av dommedagsvarsler. Klimakommunikasjon blir ofte vinklet som noe negativt og vi hører ofte om konsekvensene som vil oppstå dersom vi ikke gjør noe- istedenfor å fokusere på mulighetene vi har til å hjelpe og hvilke positive effekter denne hjelpen ville hatt for kloden vår (Per Espen Stoknes, 2015).

Den tredje barrieren handler om at det oppstår konflikt mellom hva vi vet og hva vi gjør. Selv om vi mennesker vet at klimaendringene i verden er store- og at det er viktig at vi bidrar med det vi har mulighet til for å redusere disse endringene, er det likevel svært få av oss som faktisk gjør noe med dette problemet (Per Espen Stoknes, 2015). Denne barrieren bygger videre på de tidligere barrierene, og hvorfor denne barrieren oppstår vil være en konsekvens av de tidligere. 

Den fjerde barrieren handler om fornektelse. Mange mennesker fornekter at klimaendringene i verden foregår på det nivået det blir formidlet at det gjør. Bakgrunnen for dette kan være både at man frykter hvilke konsekvenser klimaendringene kan ha på verden- eller at man rett og slett fornekter situasjonen for å ikke bli sittende igjen med skyldfølelse dersom man ikke gjør like mye som man kunne gjort for å være med på å redusere klimaendringene. Den femte og siste barrieren Per Espen Stoknes har utviklet, handler om vår identitet. Denne barrierer dreier seg i stor grad om at vi som mennesker leter etter bekreftelser på det vi allerede tror eller vet- og unngår å ta til oss informasjon som strider med våre tanker og verdier. 

Hvilke av de fem barrierene som er mest relevante for IKEA, er avhengig av hvilke budskap de ønsker å formidle. Likevel, vil barriere 1: «Oppleves langt borte» være en viktig barriere å overgå ettersom store deler av deres sortiment består av tre, og at de i tillegg benytter seg av store bunker med bruksanvisninger på papir til hvert møbel. Mange trær blir hogd ned som en konsekvens av dette, og dersom IKEA hadde ønsket å formidle budskapet om at de vil gjøre alt for å spare trærne- kan det være en ide å komme med konkrete eksempler på hvor stor hjelp gjennomsnittskundene gjør i denne kampen. Dersom hver kunde i gjennomsnitt sparer for eksempel to meter trestamme, vil dette gjøre slik at kundene føler de faktisk kan gjøre en endring, og det vil være lettere for kunden å relatere seg til problemet.

I tillegg til at kunden vil ha lettere for å relatere seg til problemet, kan IKEA også klare å komme seg forbi de andre barrierene i samme slengen. Dersom kunden ved hjelp av dette budskapet føler at de hjelper til- vil de ikke lenger behøve å fornekte klimaendringene som skjer i verden. De vil heller ikke behøve å utelukke informasjon som ikke tilsvarer deres egen- fordi de allerede føler at de har gjort en god gjerning. De ulike barrierene for klimakommunikasjon henger i stor grad sammen- og dersom man får fjernet en av barrierene skal man ikke se bort i fra at de andre barrierene løsner i noen eller stor grad samtidig med dette.

Referanser:

https://forskning.no/handelshoyskolen-bi-klima-partner/5-barrierer-mot-klimatiltak/453056?fbclid=IwAR2qS9kfDFcamDUNPEtgyE_9SYOS6FiLumyFmazSby6WfzUn7Tz7YeKoczw

Hvordan bærekraft er integrert i forretningsmodeller hos de ulike bedriftene rundt om i Norge varierer kraftig. Likevel, vil antageligvis mange norske bedrifter tilpasse forretningsmodellene deres etter det som i de siste årene har blitt svært viktig for mange forbrukere- nemlig bærekraft. I dette blogginnlegget skal jeg gå enda dypere inn på møbelgiganten IKEA. Jeg skal se nærmere på hvordan bærekraft er integrert i virksomheten i dag fra mitt ståsted som forbruker av bedriften. Avslutningsvis skal jeg drøft litt i forhold til hvor jeg tror IKEA vil befinne seg med tanke på bærekraft i løpet av de neste 5-10 årene. 

I hvilken grad er bærekraft integrert i forretningsmodellen i dag?

I løpet av det siste året har det stadig dukket opp reklamer både på sosiale plattformer og på ulike TV kanaler hvor IKEA fremmer deres planer om å oppnå en mer bærekraftig virksomhet. Dersom vi går ett par år tilbake i tid- var det svært lite ved IKEAs markedsføring som handlet om bærekraft. At bedriften det siste året har lagt mye fokus her kan både handle om den økte etterspørselen av miljøfokus fra forbrukerne. Uansett bakgrunnen for valget deres har IKEA tatt ansvar og integrert bærekraft inn i deres forretningsmodell det siste året i mye større grad enn tidligere. Selv om IKEA allerede er godt i gang med å omgjøre deres forretningsmodell til en mer bærekraftig modell, har møbelgiganten satt seg en visjon som består av ulike mål som alle har høyt søkelys på miljø og forbedringer de kan gjøre innad i bedriften. På samme måte som FN, har IKEA satt seg en frist frem til 2030 for å oppnå denne visjonen.

Et av tiltakene IKEA allerede har innført og som de har fått god suksess med, er tiltaket hvor man leverer tilbake gamle møbler, for at bedriften skal gi disse møblene nytt liv. For å få med seg forbrukerne på gjennomføring av dette tiltaket betaler IKEA kundene sine en viss sum ved returnering av varene. Dersom de ikke hadde «lokket» med betaling, er risikoen at det hadde tatt svært mye lenger tid før kundene deres ble oppmerksom på nettopp dette tilbudet. Innen klimakommunikasjon finnes det flere barrierer bedriftene er nødt til å overgå for å få kundene deres med på tiltakene. Ved å tilby betaling for returnering av gamle møbler, dulter IKEA kundene deres forsiktig i riktig retning- nemlig retningen om å tenke mer bærekraftig og opptre på en mer bærekraftig måte. 

IKEA har flere mål i deres visjon som blir svært spennende å følge med på de neste årene. Som jeg nevnte i mitt tidligere innlegg har de blant annet planlagt å prøve ut leasing av møbler, på bakgrunn av at folk flest er avhengige av å tilpasse hjemme deres etter livssituasjon- eller rett og slett fordi man etter hvert ønsker en fornying av hjemmet. Uansett bakgrunn for et ønske om fornyelse av gamle møbler- kan dette være en revolusjonerende ide fra IKEA sin side og dersom det blir en suksess skal man ikke se bort i fra at andre møbelaktører henger seg på samme tiltaket. 

Ettersom fristen på IKEAs visjon og mål er satt til år 2030, vil jeg tro at bedriften i løpet av de neste 10 årene har klart å realisere mange av disse forutsetningen. Siden IKEA allerede er godt i gang med arbeidet om å integrere bærekraft i større grad inn i deres forretningsmodell, vil de antageligvis allerede om 5 år ha kommet svært langt på denne kampen. Vi skal heller ikke se bort i fra at IKEA setter inn et kraftig støt i løpet av en 5 års tid- for å på denne måten være sikre på at de har mulighet til å oppnå målene deres innen fristen de har satt seg i 2030. 

Referanser:

https://www.ikea.com/no/no/customer-service/services/buy-back-resell/

https://www.ikea.com/no/no/this-is-ikea/sustainable-everyday/baerekraftsmalene-vare-pubb01a1de0

Den neste delen av valgemnet «digital markedsføring» blir ledet av foreleser Cecilie Staude. Denne delen av emnet handler om sosial kommunikasjon, og blir i år som i fjor satt inn i et bærekraftig perspektiv. I denne delen har vi blant annet lært hvordan vi som markedsførere kan rette oss mot forbrukerne på en mer bærekraftig måte og hvilke områder Norges bedrifter burde ha ekstra fokus på i deres markedsføring. I dette første blogginnlegget vil jeg se nærmere på FNs bærekraftsmål. Ettersom målene er mange, har jeg valgt å gå enda dypere inn på møbelbransjen og hvilke bærekraftsmål som er mest relevante for nettopp denne bransjen. Grunnen til at jeg ønsker å rette meg inn mot møbelbransjen er på bakgrunn av at denne bransjen er svært relevant for min eksamensbesvarelse, da denne besvarelsen tar utgangspunkt i møbelgiganten IKEA. 

Hva er FNs bærekraftsmål?

FNs bærekraftsmål er utviklet av den internasjonale organisasjonen, FN. Den ble utviklet på bakgrunn av klimaendringene i verden, og målene skal fremstå som en felles arbeidsplan- hvor alle verdens land skal ta del av planen for å være med på kampen om å realisere målene innen tidsfristen. Tidsfristen er satt til år 2030. Denne arbeidsplanen består av 17 hovedmål, hvor hvert og ett av disse igjen består av flere delmål. Delmålene viser til mer konkrete punkter som skal være til hjelp for å etter hvert oppnå det overordnede målet. Selv om de 17 målene tar for seg ulike bærekrafttemaer, har de likevel en ting til felles. Målene skal være med på å «utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringer innen 2030» (FN, 2021). I løpet av underkanten av et tiår ønsker De Forente Nasjoner altså at alle verdens land skal være med på å oppnå denne visjonen. 

For at dette skal være gjennomførbart er det svært viktig at alle verdens land deltar på de ulike frontene. Hvilke utfordringer som er aktuelle fra land til land varierer noe- men ved å bidra på de frontene man har mulighet til, vil FNs bærekraftsmål kunne nås innen 2030. Selv om det er svært viktig at landene bidrar med det de kan- er det i hovedsak bedriftene rundt om i de ulike landene som sitter med makten til å realisere målene. Skjermbildet under viser de 17 ulike hovedmålene. Det er altså disse målene som skal nås i løpet av det neste tiåret, og det er derfor essensielt å se på hvilke av målene som appellerer til de ulike bransjene. 

Hvilket bærekraftsmål er relevant for IKEA?

IKEA er en bedrift vi alle kjenner godt til. I løpet av vår tid på jorden har de aller fleste nordmenn på ett eller annet tidspunkt eid et IKEA-møbel. Denne møbelgiganten er spesielt kjent for en ting; Nemlig å ha de laveste prisene på markedet. Når folk flest tenker på bærekraftige produkter- tenker vi høy pris. Derfor er det svært imponerende at nettopp IKEA har utviklet sin egen visjon om å oppnå en rekke bærekrafts relaterte mål innen samme tidsfrist som FN, nemlig 2030. 

Av FNs bærekraftsmål vil hovedmål 12 «ansvarlig forbruk og produksjon» være svært bransjerelevant. I møbelbransjen blir det benyttet store ressurser på å utvikle nye og tiltalende møbler til alle verdens hjem. Mange trær blir kappet for at vi skal ha stoler å sitte på, spisebord stort nok til å ta imot alle vi er glade i- og ikke minst, skap til oppbevaring av alle eiendelene våre. IKEA har selv utviklet mål som går under nettopp dette punktet. Blant annet skal IKEA «Gi møbler nytt liv» (IKEA, 2021). For å oppnå dette har de begynt å reparere og pakke om varer som ellers ville blitt kastet på grunn av feil. Bare det siste året unngikk IKEA å kaste 47 millioner møbler (IKEA, 2021). I tillegg skal de også i løpet av det neste tiåret teste ut et konsept som baserer seg på å lease møbler (IKEA, 2021). Sesonger kommer og går-, og det tar ofte ikke lange tiden før vi får lyst til å fornye hjemmene våre. Med dette konseptet har IKEA et håp om at produktene deres kan leve lenge i ulike hjem, noe som vil gjøre at de sparer seg for mye avfall. 

Alt i alt arbeider IKEA innstendig med å bli en mer bærekraftig bedrift. Det de gjør er et svært viktig krafttak i kampen om å oppnå FNs bærekraftsmål innen 2030. Møbelgiganten har allerede gjort mange gode grep- og det blir spennende å følge reisen deres videre. Dersom de største bedriftene rundt om i verden ikke bidrar med det de kan- vil jobben om å oppnå målene bli langt vanskeligere. Derfor heier vi på bedrifter som IKEA som gjør alt de kan for å hjelpe nettopp dine etterkommere! 

Referanser:

https://www.ikea.com/no/no/this-is-ikea/sustainable-everyday/baerekraftsmalene-vare-pubb01a1de0

https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal

Første del av valgemnet «digital markedsføring», ble ledet av professor Arne Krokan. Når vi nå nærmer oss slutten av denne første delen, sitter jeg igjen med enormt mye kunnskap. I denne delen av faget har vi i hovedsak lært om digital økonomi, forretningsmodeller og ikke minst teknologi og den enorme utviklingen som har skjedd de senere årene. Vi har fått en god innføring i hvordan plattformene har gjort store endringer på forretningsmodellene. Pensum har vært svært spennende- men ikke minst, veldig skremmende å lære om. Utviklingen er stor, og inntrykket jeg sitter igjen med etter endt tema- er at vi om ikke mange år, vil leve i en verden som er veldig ulik fra den verden vi kjenner i dag. Selv om endringene de neste årene vil være store, og man automatisk tenker at disse endringene vil gjøre slik at vi endrer levevaner- tror jeg likevel at utviklingen vil være positiv. Det er spennende å tenke på alle mulighetene man vil oppleve etter hvert som teknologien utvikles. 

For å trekke fram et tema jeg fant svært interessant ganske tidlig i kurset, så var dette delingsøkonomien. Her i Norge eier store deler av befolkningen både hus, hytter og biler. Likevel, har vi allerede fått flere plattformer som gjør det mulig for oss å leie biler nærme oss når vi trenger det- eller leie en hytte for en langhelg dersom behovet for å komme seg bort inntreffer. Et godt eksempel på en slik plattform er nabobil.no. Denne plattformen gjør det enkelt å leie biler til ditt formål. En av de største fordelene med denne typer plattformer, er at man kan tilpasse for eksempel bilen ut ifra hva du behøver den til. Det er stor forskjell på bilen du trenger til en langhelg på hytta- og bilen du har behov for når du skal flytte og skal få med deg alle eiendelene dine fra lokasjon A til B. 

Mulighetene som kommer med slik plattformøkonomi og delingsøkonomi er enorme. Dersom man bor midt i Oslo by, er det for det første en stor kostnad å leie fast parkeringsplass. I tillegg, er det i mange tilfeller enklere å komme seg rundt med kollektivtransport fremfor å kjøre til de ulike destinasjonene. Dette vil gjøre at man sparer store kostnader på å heller leie en bil som er tilpasset ditt behov, når du selv trenger det. En annen mulighet ved denne plattformen, ville også vært og lansert en funksjon på plattformen, hvor det var mulig for folk å betale for samkjøring. Dette ville både vært med på å gjøre det enklere og billigere for folk å komme seg rundt om i landet, samtidig som det ville vært et ypperlig tiltak for miljøet. 

Alt i alt er jeg svært fornøyd med første del av valgemnet, og er stolt av all kunnskapen jeg allerede bærer på fra de siste ukene. Jeg gleder meg allerede til fortsettelsen av faget!

Referanser:

https://www.krokan.com/arne/

Blokkjeder er en teknologi det kan være noe vanskelig å forstå. Teknologien er innviklet, men er likevel en svært viktig del av fremtidens teknologi og muligheter. Blokkjeder vil antageligvis bli mer og mer brukt i fremtiden, og det er dermed essensielt å forstå hva det er- og hvordan disse blokkjedene fungerer. I dette innlegget skal jeg se nærmere på hva en blokkjede er- og hvordan disse kjedene er bygd opp. Jeg vil også se på hvilke muligheter blokkjeder kan ha i Norge og hva det kan brukes til her til lands.

Hva er en blokkjede?

I følge «Store Norske Leksikon» kan en blokkjede sammenlignes med en digital regnskapsbok. Denne regnskapsboken skal gjøre det mulig å registrere, spore og synliggjøre de digitale transaksjonene (SNL, 2020). For hva bruker vi egentlig blokkjeder mest til? Jo, det benyttes til kryptovaluta og overføringen av dette. Som jeg kommer tilbake til senere i innlegget består en blokkjede av flere ulike blokker. Blokkene henger sammen og det skal i prinsippet være umulig å endre dataene som befinner seg i blokkjeden.

Hver blokk består av tre deler, som jeg vil komme tilbake til senere. Den ene delen er derimot en «kode» fra blokken som er plassert foran i kjeden. Dersom du endrer en blokk hvor som helst i kjeden, vil dersom alle blokkene bak denne blokken bli ugyldige. Likevel, er det mulig å endre hele blokkjeden i enkelte tilfeller. Blokkjeder og Bitcoin er en av de tryggeste formene for overføring av verdier. Bakgrunnen for dette er at verdiene man sender ikke er penger- og verdiene er i bunn og grunn ikke verdt noe før det er godkjent av alle partene som befinner seg i blokkjeden. 

Hva er en blokk?

Som nevnt, består blokkjeden av flere forskjellige blokker. Hver av disse blokkene består av tre ulike deler. Den første delen blokken er bygd opp av er dataen og informasjon som befinner seg inni den bestemte blokken. Hva denne type data er varierer ut ifra hva den aktuelle blokkjeden brukes til. I tillegg til dette består blokkene også av det vi kan sammenligne med DNA. Dette er en kode som er unik for den spesifikke blokken, og det finnes ingen andre blokker med samme kode som denne. Likevel, som jeg nevnte tidligere i innlegget er blokkene også bygd opp av DNA-koden til den blokken som er plassert på steget før i blokkjeden. Enkelt å greit er en blokk altså bygd opp av:

• Data/Informasjon om hva som befinner seg i blokken
• En unik kode for den spesifikke blokken
• Den unike koden for blokken plassert foran den spesifikke blokken

Hvilke bruksområder kan blokkjeder ha i Norge?

Som nevnt tidligere i innlegget er den vanligste bruken av blokkjeder i stor grad at de benyttes til overføring av kryptovaluta. Likevel, har blokkjedene flere ulike bruksområder og vil antageligvis bli benyttet i større og større grad både av offentlig og privat sektor i flere land. Deloitte har analysert flere bruksområder blokkjeder kan benyttes til i Norge. Jeg har valgt å se nærmere på to av disse bruksområdene. 

1. Sykehusjournaler

Det første punktet Deloitte skisserer er bruken av blokkjeder til å behandle sykehusjournalene uten avvik. De forklarer at dersom en pasient er på sykehus eller legebesøk for behandling- blir all informasjonen og dataen fra de ulike undersøkelsene plassert i journalene til sykehuset. Dette gjør at informasjonen som kommer fram underveis i undersøkelsene, vil være tilgjengelig i alle sykehusets systemer. Ved å benytte seg av blokkjeder for å lagre denne informasjonen som en logg av pasientene- vil det være mye vanskeligere for hackere å få tak i informasjonen som ligger i disse systemene og informasjonen vil dermed være tryggere i blokkjeden enn i de originale sykehussystemene for oppbevaring av journaler (Deloitte, 2020). 

2. Spore betalinger 

Blokkjeder kan også være et nyttig verktøy for å spore betalinger. Dette vil si at vi og den norske staten kan være tryggere på at pengene faktisk blir benyttet til det de er ment til å bli brukt til ved å man dokumenterer betalingene som gjennomføres. Et eksempel Deloitte tar frem på sin side er at man har mulighet til å spore opp betalingene dersom en alenefar får bostøtte fra staten for å bruke til å betale sin bolig. Blokkjeder ville da hjulet staten med å bekrefte at alenefaren faktisk brukte pengene til å betale bolig- og at disse pengene ikke blir brukt til andre formål. 

Referanser:

https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html

https://snl.no/blokkjede

I vår forelesning med Arne Krokan gikk vi inn på et tema som er svært viktig å belyse og ikke minst, ha kjennskap til i henhold til utviklingen av internett. For ved denne typen utvikling, følger det også med negative sider. To begreper som er svært relevante innenfor dette, er filterbobler og ekkokammer- og i dette innlegget skal jeg se nærmere på hva disse to fenomenene faktisk er og hvorfor de kan være så farlige for internetts brukere. 

Filterbobler – Hva er det?

For at vi som brukere av internett som en plattform skal gjøre gode valg, er det svært viktig at vi har tilgang på den informasjonen som anses som nødvendig for at vi skal kunne ta en beslutning om et spesifikt tema (Arne Krokan 2017, s 91). Vi finner denne nødvendige informasjonen ofte i ulike søkemotorer på internett eller ved å scrolle igjennom våre sosiale medier. Når vi som brukere benytter disse plattformene på internett, vil vi alltid bli eksponert for reklame for ulike produkter eller tjenester. Du har kanskje merket at reklamen som dukker opp ofte består av ting du faktisk interesserer deg for? Og kanskje har du til og med stilt deg spørsmålet om hvordan dette er mulig? 

Store selskaper som Google og Facebook benytter seg av ulike «pagerank»-systemer. Disse systemene er med på å tilpasse reklamen du blir eksponert for basert på din internettprofil. Dersom du blir eksponert for flere reklamer som du ikke klikker deg inn på- benyttes altså disse systemene til å tilpasse reklamen for å gi deg som bruker mer målrettet reklame på produkter og tjenester og kanskje til og med meninger- som du ender opp med å klikke deg inn på. Dette fenomenet kalles for filterbobler. Vi blir altså utsatt for reklame som allerede samsvarer med interessene våre. På denne måten går vi glipp av mye nyttig informasjon og får våre egne preferanser forsterket.

Ekkokammer – Hva er det?

For å på enklest mulig måte kunne beskrive hva et ekkokammer er, kan du se for deg at du står i en tunnel. Midt i tunnelen forteller du en av dine meninger- og det du hører er meningen din som blir gjenfortalt til deg via et ekko som ljomer inni tunnelens ganger. På samme måte fungerer ekkokammer. Algoritmer filtrerer ut informasjon og innsikt som ikke passer inn hos den enkelte og gjentar dermed dine sannheter igjen og igjen, akkurat som et ekko. Dette kan enten være på bakgrunn av politiske meninger, religiøse standpunkter eller noe som simpelt som «hvilken kjendis er den beste».

På samme måte som ved filterbobler er dette en svært uheldig konsekvens av utviklingen av internett, og kan ikke minst være farlig ved at man hele tiden blir presset på sin egen sannhet uten å få tilgang på hele historien. I tillegg, kan man risikere at folk er uvitende om disse konsekvensene og at de dermed ikke forstår at det faktisk finnes mennesker med andre meninger enn deres selv, som kanskje ikke er så vanskelig å være enige i- dersom man får tilgang til disse. 

Konsekvenser av utviklingen

Som nevnt har disse fenomenene svært uheldige konsekvenser i forhold til samfunnsutviklingen. Norge har de siste tiårene fått et mye større mangfold i samfunnet. Personlig, liker jeg å tro at vi har kommet langt når det kommer til religionsfrihet og respekt av hverandres trosretninger her til lands. Utviklingen går riktig vei- og dette tror jeg er i hovedsak på bakgrunn av at Norges befolkning er mer opplyst om ulike religioner enn tidligere. Ved å ha kunnskap om andre religioner, er det lettere å akseptere andres trostegninger. Samtidig, er det en lang vei å gå og det finnes fortsatt ulike grupper og samfunn som har sterke meninger om andre religioner enn sin egen. 

For menneskene som befinner seg i disse gruppene, er filterbobler og ekkokamre svært uheldige fenomener. Som nevnt, er kunnskap noe av bakgrunnen for at respekten Menneskene som befinner seg i gruppene omgir seg selv med andre som tror på samme sannhet som de selv, og i tillegg kan det hende de ser opp til en leder- som hele tiden bekrefter deres egne sannheter. Som nevnt tidligere tilpasser «pagerank»-systemer søkemonitorene dine for at du selv skal bli mest mulig tilfredsstilt med søkeresultatene og reklamen som kommer opp. Ved å ikke få opp informasjon om andres synspunkter og kun sine egne- er det svært vanskelig å få medlemmer av ulike religionskritiske grupper til å forstå viktigheten med å respektere alle trosretninger. 

Det er altså svært viktig å være klar over hvordan internett fungerer. Ved å være klar over hva filterbobler og ekkokamre er, og være klar over at du må jobbe litt hardere for å få tak i andres synspunkter på en sak- vil du kanskje klare å unngå og havne i denne fella. Selv om du antageligvis ikke vil klare å bli kvitt de to fenomenene- kanskje du vil klare å ha det i bakhode og dermed være mer åpen til andres synspunkter. 

Referanseliste:

Krokan, Arne. 2017. Nettverksøkonomi – Digitale tjenester og sosiale mediers økonomi. Cappelen Damm

https://www.krokan.com/arne/tag/blogg/

En digital plattform kan være mye forskjellig. Likevel, er det en ting alle plattformene har til felles og dette er deres evne til å yte en tjeneste eller service for sine kunder. En digital plattform er i hovedsak en digital infrastruktur som åpner plattformen deres for andre aktører enn kun eierne av den digitale plattformen. I dette innlegget skal jeg se nærmere på en digital plattform, og plattformen jeg da ønsker å gå dypere inn på er salgsplattformen Finn.no.

Finn.no er en plattform som gjør det mulig for både privatkunder og bedrifter å selge varer og tjenester på nett. På denne plattformen har brukerne mulighet til å opprette en unik bruker og legge ut et visst antall salgsannonser i en begrenset tidsperiode uten ekstra kostnader. Plattformen gir også mulighet for brukere til å gi vurdering til andre brukere de har vært i samhandling med, enten om dette var ved å kjøpe en brukt kommode fra en annen bruker- eller om man har leid ferieboligen til en annen bruker i Spania over en lengere tid. Dette er en faktor jeg vil komme tilbake til lenger ned i innlegget. 

Hvem kan ha nytte av Finn.no?

Finn.no er som nevnt en plattform som kan benyttes av både privatpersoner- og bedrifter. Det finnes i utgangspunktet ingen grenser for hvem som kan ha nytte av denne plattformen, annet enn de som ønsker å selge noe eller gi noe bort, og de som er på jakt etter noe spesielt som er mulig å få tak i på denne plattformen. På denne plattformen finner man blant annet et stort utvalg pensumbøker til alle mulige studier, i tillegg til møbler, dyr, hus og jobber. Dette tilsier altså, at det ikke finnes noe bestemt segment for hvem som benytter seg av tjenesten. Ved å ta en titt på 10 på topp lista til Finn.no fra 2019, ser vi et variert utvalg av produktkategorier. På denne listen finner vi: 

1. Sofa
2. Sykkel
3. Hagemøbler
4. Rolex
5. Småbruk
6. Snøfreser
7. Louis Vuitton
8. Gis bort
9. Spisebord
10. Kommode

Listen over viser altså de 10 mest populære søkene på plattformen i 2019. Selv om listen viser de mest populære søkene, er det likevel ikke sikkert at det er disse produktene som solgte best i løpet av året. Mange nordmenn har en romantisk fantasi om å en gang ha mulighet til å eie ett småbruk. Topp søk nummer fem kan derfor indikere på alle nordmenn som sitter foran skjermene sine og drømmer seg bort, ved å se på alle de koselige småbrukene rundt om i det granske land. 

Hvordan senker Finn.no aktørenes transaksjonskostnader?

Transaksjonskostnader er enkelt forklart de ressursene vi benytter oss av og tiden vi legger i det, for å finne fram til et spesifikt produkt vi ønsker å kjøpe. Dersom man i dag ønsker å gå til innkjøp av en ny veske- vil man starte denne jakten med å lete fram en aktør som tilbyr nettopp dette. De senere årene har det blitt enda enklere å oppsøke ulike aktører for nettopp dette. Dette er noe som er med på å senke kundens transaksjonskostnader. 

Ved å klikke seg inn på Finn.no, vil du bli møtt av en side med flere ulike valg. Allerede på forsiden av plattformen blir du nødt til å tilpasse søket ditt etter nettopp det du er på jakt etter. Dersom du for eksempel er på jakt etter en ny bolig, klikker du deg inn på «eiendom» på denne siden. Videre vil brukeren så få mulighet til å filtrere søkene etter ønskene sine ned på et mye dypere nivå, hvor plattformen fjerner alle søk som ikke vil være av interesse for den spesifikke brukeren i søketidspunktet. Dette gir brukeren lave transaksjonskostnader, og minimal tid vil gå med på å finne område, størrelse, beliggenhet og lignende i jakten på en ny bolig.

I tillegg til søkefunksjonaliteten, har Finn.no som nevnt et system for å gi vurdering av tilbydere. Et svært viktig element i digitale plattformer, er tillit. På Finn.no inngår man i hovedsak ingen kontrakter mellom tilbyder og kjøper, og det er derfor svært viktig at partene har tillit til hverandre- slik at plattformen kan fortsette utviklingen og tjenesten sin sammen med brukerne sine. Ved å se nærmere på vurderinger fra tidligere kunder, vil dette gjøre at kjøperen blir tryggere på tilbyderen- og risikoen ved kjøpet minimeres. Dette er også en faktor Finn.no benytter seg av i stor grad for å senke transaksjonskostnadene til brukerne sine. 

Referanser:

Krokan, Arne. 2017. Nettverksøkonomi – Digitale tjenester og sosiale mediers økonomi. Cappelen Damm

Krokan, Arne. 2017. Det friksjonsfrie samfunn – om utviklingen av nye digitale tjenester. Cappelen Damm

https://www.finn.no

https://www.finn.no/bap/artikler/aktuelt/dette-sokte-vi-mest-pa-i-2019

Virtual Reality (VR) er et system som gir enhver person mulighet til å ta på seg et par briller og oppleve en helt annen virkelighet enn sin egen. Virtual reality er mest omtalt i sammenheng med videospill på datamaskiner og TV. Denne teknologien har blitt kraftig forbedret de senere årene. Selv om VR benyttes mest i sammenheng med dataspill, er mulighetene til denne teknologien mange. Denne formen for teknologi kan blant annet benyttes til visninger av boliger, ulike simuleringer og behandling av fobier. I dette innlegget ønsker jeg å se nærmere på hvordan virtuell virkelighet kan benyttes som et hjelpemiddel i behandlingen av ulike fobier.  

Fobier i Norge

Fobier kommer i mange ulike former og tilstander. Ifølge Norsk helseinstitutt var de vanligste fobiene i Norge i 2016 følgende: sosial fobi, agorafobi, klaustrofobi og hemofobi. Dette er kun et lite utvalg av fobier store deler av det norske folk sliter med daglig. Store deler av behandlingen mot fobier i Norge er å utsette personen med fobien for nettopp det personen er redd for. Vi har alle fått beskjed om at dersom vi ikke utsetter oss for det vi er redde for, så vil angsten mot dette aldri forsvinne. Likevel, er det store deler av personer med fobi som ikke klarer å utsette seg for nettopp disse «problemene». Dersom en person har sosial fobi, vil den beste kuren mot dette være å utsette seg for sosiale sammenkomster eller besøke steder med store folkemengder. Dette er lettere sagt enn gjort. Ettersom disse situasjonene er svært ubehagelige og kanskje til og med angst fremkallende hos personene det gjelder, vil dette være vanskelig- ettersom du ikke har noen mulighet til å komme deg raskt bort fra stedet dersom det behøves. 

Ved bruk av VR som behandlingshjelpemiddel, vil disse personene ha mulighet til å ta på seg briller og «oppsøke» steder med store folkemengder. Dette vil være en svært god trening, ettersom den virtuelle virkeligheten fremstår virkelighet for personen som bærer brillene. Samtidig, vil personen ha mulighet til å ta av seg brillene når som helst under behandlingen dersom dette skulle være nødvendig av ulike grunner. 

Behandling av fobier med virtuell virkelighet

En klinikk som har begynt å benytte seg av denne teknologien er Privatpsykologene. Dette er en klinikk med lokaler i Oslo og på Lillestrøm. I en artikkel på nettsiden deres (www.privatpsykologene.no) beskriver de hvordan behandlingen foregår. De forklarer i artikkelen at hovedfokuset deres ligger på at personens trygghet og sikkerhet ivaretas i høyeste grad, og at det er en fin måte å tilnærme seg fryktsituasjoner på en trygg og varsom måte. Det kommer også tydelig frem at hovedgrunnen til gjennomføringen av VR behandlingen er at personen skal oppnå mestringsfølelse, igjennom å gradvis utsette seg for situasjoner personen selv frykter. Gjennomføringen av VR behandlingen gjennomføres ikke av Privatpsykologene selv, men gjennomføres av VR klinikken- som er en av deres samarbeidspartnere. 

For andre aktører som leverer tradisjonelle tjenester for behandling av fobier, tror jeg disse aktørene i årene fremover vil følge Privatpsykologene og resten av de som allerede har tatt i bruk den nye teknologien. En kombinasjon av tradisjonell behandling og behandling med VR vil være svært hjelpsomt for å lykkes i kampen mot de ulike fobiene. Jeg tror likevel ikke all behandlingen vil bestå av Virtuell virkelighet, men store deler av den. For noen kan det være en ubehagelig opplevelse å benytte seg av VR briller, ettersom kroppen ikke finner dette naturlig. Ettersom kroppen ikke beveger seg, men man kan bevege seg i den virtuelle verden- kan dette blant annet fremkalle kvalme hos enkelte mennesker. Dette ville igjen vært en svært uheldig konsekvens, ettersom man forsøker å behandle personene og ikke gi de enda flere dårlige oppleverer tilknyttet fobien. 

Intervju med en tidligere behandlet

Denne uken har jeg vært i kontakt med en ung jente som nylig har vært igjennom behandling mot sosialangst ved hjelp av en kombinasjon mellom psykologsamtaler og VR-behandling. Alt i alt er hun svært fornøyd med behandlingstilbudet, og det har hjulpet hun med å komme en lang vei. Ettersom temaet er veldig sensitivt for jenta- ble intervjuet holdt kort og presist. 

Hvordan synes du selve behandlingstilbudet var?

• Når jeg først ble introdusert for dette tilbudet, var jeg veldig skeptisk. Likevel har diagnosen min, sosial angst, påvirket meg så mye de siste årene- at jeg var nødt til å ta tak i det vanskelige temaet. Jeg husker første gangen jeg gikk inn i den nye verdenen og hvor overveldende dette føltes. Brillene kom raskt av igjen- men jeg hentet meg raskt inn og prøvde igjen. 

Når du hadde på deg brillene- Hva tenkte du da? 

• Som sagt, var det til å begynne med veldig overveldende. Etter hvert gikk det lettere, men det var aldri en behagelig følelse å være i den virtuelle verdenen. Det føles så ekte når man er der, og selv om det egentlig ikke er det, føles det likevel så ekte at alle følelsene jeg vanligvis har vanskeligheter med å takle- kommer frem. 

Og til slutt.. Har det hjulpet deg?

• Det har absolutt hjulpet meg. Likevel vet jeg at jeg fortsatt har en kamp i mitt eget hode som jeg er nødt til å kjempe mot- noe jeg kommer til å gjøre videre. Det har derimot vært lettere for meg å håndtere angsten når den først oppstår, noe som var veldig vanskelig tidligere. Om dette kommer av VR-behandlingen eller fra samtalene våre er vanskelig å si. 

Teknologien bak VR og VR brillene har fortsatt et stykke igjen frem til at denne teknologien og utviklingen av den er komplett. Likevel, har utviklingen av VR kommet en lang vei- og det er utrolig å tenke på hva teknologien kan benyttes til. Hvem skulle trodd for 15 år siden at man skulle benytte en virtuell virkelighet som føltes helt ekte til å behandle fobier? Og hvem vet hva som vil skje med utviklingen av denne teknologien de neste 15 årene? En ting er sikkert. Utviklingen av VR stopper ikke med dette. 

Referanser:

https://nhi.no/livsstil/egenomsorg/fobier-de-fire-mest-vanlige/

https://www.privatpsykologene.com/post/behandling-av-fobier-med-virtual-reality