Å drive med klimakommunikasjon kan for mange bedrifter være vanskelig. I flere av tilfellene møter bedriftene motstand for budskapene deres. Mye av bakgrunnen for dette er i hovedsak kognitiv dissonans og menneskers vanskeligheter med å sette seg inn i situasjoner som føles fjerne. I dette innlegget skal jeg gå nærmere inn på fem ulike barrierer som kan oppstå ved klima kommunikasjon. Disse barrierene er utviklet av forsker Per Espen Stoknes ved Handelshøyskolen BI.
De fem sentrale barrierene
Den første av de fem barrierene ved klimakommunikasjon er at budskapet oppleves langt borte og handler i hovedsak om at det er vanskelig å relatere seg til noe man ikke ser til hverdags. Hvordan klimaendringene påvirker verden er ikke noe vi legger merke til i vårt daglige liv- noe som gjør det vanskelig for oss å anerkjenne at endringene faktisk foregår (Per Espen Stoknes, 2015). Den neste barrieren handler om at vi er lei av dommedagsvarsler. Klimakommunikasjon blir ofte vinklet som noe negativt og vi hører ofte om konsekvensene som vil oppstå dersom vi ikke gjør noe- istedenfor å fokusere på mulighetene vi har til å hjelpe og hvilke positive effekter denne hjelpen ville hatt for kloden vår (Per Espen Stoknes, 2015).
Den tredje barrieren handler om at det oppstår konflikt mellom hva vi vet og hva vi gjør. Selv om vi mennesker vet at klimaendringene i verden er store- og at det er viktig at vi bidrar med det vi har mulighet til for å redusere disse endringene, er det likevel svært få av oss som faktisk gjør noe med dette problemet (Per Espen Stoknes, 2015). Denne barrieren bygger videre på de tidligere barrierene, og hvorfor denne barrieren oppstår vil være en konsekvens av de tidligere.
Den fjerde barrieren handler om fornektelse. Mange mennesker fornekter at klimaendringene i verden foregår på det nivået det blir formidlet at det gjør. Bakgrunnen for dette kan være både at man frykter hvilke konsekvenser klimaendringene kan ha på verden- eller at man rett og slett fornekter situasjonen for å ikke bli sittende igjen med skyldfølelse dersom man ikke gjør like mye som man kunne gjort for å være med på å redusere klimaendringene. Den femte og siste barrieren Per Espen Stoknes har utviklet, handler om vår identitet. Denne barrierer dreier seg i stor grad om at vi som mennesker leter etter bekreftelser på det vi allerede tror eller vet- og unngår å ta til oss informasjon som strider med våre tanker og verdier.
Hvilke av de fem barrierene som er mest relevante for IKEA, er avhengig av hvilke budskap de ønsker å formidle. Likevel, vil barriere 1: «Oppleves langt borte» være en viktig barriere å overgå ettersom store deler av deres sortiment består av tre, og at de i tillegg benytter seg av store bunker med bruksanvisninger på papir til hvert møbel. Mange trær blir hogd ned som en konsekvens av dette, og dersom IKEA hadde ønsket å formidle budskapet om at de vil gjøre alt for å spare trærne- kan det være en ide å komme med konkrete eksempler på hvor stor hjelp gjennomsnittskundene gjør i denne kampen. Dersom hver kunde i gjennomsnitt sparer for eksempel to meter trestamme, vil dette gjøre slik at kundene føler de faktisk kan gjøre en endring, og det vil være lettere for kunden å relatere seg til problemet.
I tillegg til at kunden vil ha lettere for å relatere seg til problemet, kan IKEA også klare å komme seg forbi de andre barrierene i samme slengen. Dersom kunden ved hjelp av dette budskapet føler at de hjelper til- vil de ikke lenger behøve å fornekte klimaendringene som skjer i verden. De vil heller ikke behøve å utelukke informasjon som ikke tilsvarer deres egen- fordi de allerede føler at de har gjort en god gjerning. De ulike barrierene for klimakommunikasjon henger i stor grad sammen- og dersom man får fjernet en av barrierene skal man ikke se bort i fra at de andre barrierene løsner i noen eller stor grad samtidig med dette.
Referanser: